Det slår meg hvor ofte jeg observerer følgende problem i angrep enten det er 5 mot 5, 4 mot 4, 3 mot 3 eller 2 mot 2: en spiller får ballen og prøver move etter move etter move for å prøve å score 1 mot 1. Denne typen spiller prøver alle drible-moves han kan for å komme forbi han, finte han ut, få han ut av balanse slik at han "driter seg ut". Denne typen spiller er opptatt av å se bra ut og vise hva han kan. Denne typen spiller har kanskje sett for mye And 1 Mixtapes. Holdningen til denne spilleren er "jeg skal vise at jeg er bedre enn deg, ikke "vi er bedre enn dere". Jeg synes dette er en dårlig kultur for basketballspillere. En scoringshungrig spiller hver gang han får ballen går 1 mot 1, egentlig 1 mot 5, mens alle lagkameratene hans står passivt og ser på. Hvis han ikke får det til så gir han opp og sentrer til noen andre og så er mentaliteten "ok, jeg gir opp - nå er det din tur til å prøve å gå 1 mot 1. Jeg har selv vært selv vært på lag med slike spillere, og det er frustrerende å stå stille mens denne spilleren bruker sine 5-10 sekunder på å score 1 mot 1. Jeg vet hvordan jeg skal bevege meg uten ballen for å komme i posisjon til å score, men når slikt skjer så bare dør hele angrepet.
Det fins mange måter å score på, og jeg vil påstå at 1 mot 1 er den vanskeligste måten å score på - ihvertfall på meg. Erfaren som jeg er så vet jeg om måter å score på som passser for mine styrker på banen - heldigvis. Det er greit at spillere er sugne på å score, det bør de være, men de bør være bevisst på at de kan få sine poeng i samarbeid med lagkameratene sine. Hvis alle 5 er involvert i angrepet så er det mye mer gøy for alle. Jeg tror noen spillere nøler med å sentre ballen fordi da kommer de ikke til å se den igjen på en stund. Har du som trener et angrepssystem som kan belønne spillere som sentrer ved å gi dem ballen tilbake med én gang? Som en give & go for hver pasning? Man skal ikke være ego, men er det mulig å være ego på den rette måten uten at det går utover resten av laget? Faktisk ja, men det blir et tema for en annen dag.
En sommerdag for noen få år siden da jeg spilte 3 mot 3 i Kuba-parken ved Grünerløkka skjedde det noe magisk for mitt lag. Jeg hadde ballen og ropte ut "ballbevegelse"! Det var helt utrolig det som skjedde etterpå. Alle var innstilt på å sentre ballen masse og holde alle involvert. Her var en gjeng som satte lagets interesser foran sine egne og det var jeg glad for å oppleve. Vi scoret mye og vi scoret lett. Kampen var fort over da vi fikk en enkel seier. Det øyeblikket var noe av de morsomste jeg har opplevd på en basketballbane.
Å prøve å gjøre alt selv i angrep fungerer som regel ikke. Jo hardere du prøver med 1 mot 1-scoringene din jo vanskeligere blir det, og jo mer frustrert blir du. Slikt 1 mot 5 spill mens alle andre står og ser på er no match for forsvaret.
Så vær så snill kjære basketballspiller...del godene og samarbeid om poengene :)
Å prøve å gjøre alt selv i angrep fungerer som regel ikke. Jo hardere du prøver med 1 mot 1-scoringene din jo vanskeligere blir det, og jo mer frustrert blir du. Slikt 1 mot 5 spill mens alle andre står og ser på er no match for forsvaret.
Så vær så snill kjære basketballspiller...del godene og samarbeid om poengene :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar