Trenerhelg i Belgia

I forrige helg lørdag 25. og søndag 26. april var jeg i Belgia for å delta på coach clinic i Willebroek utenfor Brussel. Det var en kjempeflott helg med meget dyktige instruktører der jeg fikk sjansen til å møte mange hyggelige og dedikerte trenere. Dette var kanskje den beste trenersamlingen jeg har vært på til nå.

Belgian Basketball Clinic Event
Navnet på dette arrangementet er altså Belgian Clinic Event og ble startet av treneren Pieter De Vries i 2012 og året etter gikk han inn i et samarbeid med sin trenerkollega Pieter De Groof for gjennomføringen av det. Årets clinic var altså den fjerde siden 2012 og det skal arrangeres hvert år fremover. I fjor hadde de besøk av 324 trenere fra seks ulike land. Hvis du er nysgjerrig på mer informasjon så kan du sjekke nettsiden deres her: Belgian Basketball Clinic Event

Instruktørene 2015
Dette var en usedvanlig stjernespekket samling av instruktører og forelesere, og jeg kunne ikke gå glipp av dette. Jeg meldte meg på i fjor høst og ventet lenge på denne helgen. Her er en presentasjon av instruktørene:


Alan Stein

Alan Stein og meg


Alan Stein er eier av Stronger Team og styrke-og kondisjonstrener for Nike elite Dematha Catholic high School i Washington D.C. Han driver en podcast jeg har lyttet mye til som heter Hardwood Hustle sammen med sin makker Adam Bradley der de har mange interessante debatter rundt basketball. Han er en veldig energisk, blid og entusiastisk fyr og det var veldig spennende å følge med på hans demonstrasjoner. Han viste frem mange gode øvelser for basketball-spesifikke bevegelser, balanse og styrke som har til hensikt å herde basketballspillerens kropp fra skader.

Drew Hanlen
Denne mannen er en såkalt NBA Strategic Skills coach og konsulent som har hjulpet over 25 NBA-spillere med skills og workouts. Noen av hans klienter har vært David Lee, Bradley Beal og Andrew Wiggins. Han er kunnskapsrik og demonstrerte mange bevegelser og ferdigheter for avslutninger på kurven, post moves og hvordan drible rundt en ballscreen.

Spencer Wood
Spencer Wood er en foreleser som spesialiserer seg på den mentale siden av idrett og snakket selvfølgelig spesielt om mentale ferdigheter eller "mental toughness" for basketball på dette seminaret. Han har hjulpet diverse mesterskapslag og program i første divisjon av NCAA. Han er en ekspert på de fire C'ene for idrettslige prestasjoner: confidence, composure, concentration og commitment.

Rick Torbett
De fleste kjenner til han. Eieren av Better Basketball som har laget utallige instruksjonsvideoer og skaperen av Read & React Offense og Dynamic Defense. Han demonstrerte diverse driller for lagangrep og forsvar samt viste frem videoklipp fra college-lag som bruker Read & React. Det var morsomt å se han vise frem hvordan man kan kombinere sentre & kutt med backscreens for å skape multiple staggered screens og jeg så spillerne hadde veldig gøy med det.

 

 

Rich Czeslawski
Rich er CEO hos Better Basketball og hovedtrener for Crystal Lake Centreal HS i Chicago. Han viste frem noen konsepter for fast break i Read & React Offense og tok for seg temaer som hvordan man kan få mest ut av en tapende sesong og hva man burde gjøre på sosiale medier med et lag.

Ellers
På lørdagskvelden deltok jeg på en VIP-middag med flere av trenerne og foreleserne. Det var en flott mulighet til å nyte et godt måltid, bli kjent med flere trenere og snakke basket. Begge dagene ble avsluttet med en runde Q & A på banen der publikum kunne stille spørsmål til instruktørene. Jeg bodde på Hotel Ve i Mechelen som er en koselig urban småby et kvarters kjøretur unna idrettshallen vi var i. Jeg bodde på samme hotell som de fleste trenerne og foreleserne og hadde gleden av å spise frokost med Rick, Spencer, Alan og co. under oppholdet. Denne trenerhelgen hadde mange besøkende fra Belgia, Nederland og England. Jeg hadde ønsket å sett flere norske trenere der, men kanskje vi ses der neste år. Det var en fantastisk helg og jeg anbefaler dette arrangementet varmt til alle trenere der ute.

Mitt år i Orlando

I mars 2004 reiste jeg fra Drammen til Orlando i solrike Florida. Jeg hadde fått jobb i den norske paviljongen på Epcot i Disney World der jeg skulle være med å holde "riden" Maelstrom i gang for tusenvis av turister. Det var et flott og innholdsrikt år med mange flotte opplevelser og mange nye venner.

Min første NBA-kamp

Dette var min aller første tur til USA og gal som jeg var etter kurvball så var dette en fantastisk mulighet til å se en ordentlig NBA-kamp. Den første kampen jeg var på var vel i april det året i det som den gang het TD Waterhouse Center i downtown Orlando. Det var en utrolig opplevelse å tre mine føtter inn i den store arenaen og jeg følte meg utrolig heldig. Jeg kunne nesten ikke tro at jeg virkelig var der. Orlando Magic hadde besøk av Philadelphia 76'ers i en ubetydningsfull men underholdende kamp. Det var den sesongen Magic sin store stjerne Tracy McGrady spilte, men han var skadet for den kampen. Allen Iverson var heller ikke å se, men det gjorde ikke noe. Jeg og mine venner kjøpte de billigste billettene til 10 dollar i luka som plasserte oss i nesten øverste rad. I denne arenaen var det rikelig med kiosker og souvenirbutikker. Du fikk kjøpt popkorn og pølser, t-skjorter, caps og alt Magic-stæsjet du kunne ønske deg. Det var pauseunderholdning med maskoter og dansere og hele pakka. Det gikk an å kjøpe en billett som lot deg gå på banen og ta et skudd på kurven, og det måtte jeg jo prøve på. Jeg feilet selvfølgelig på første forsøk, så jeg kjøpte en slik billett igjen på en annen kamp og klarte heldigvis å fullføre en layup da.

 

2004/2005-Sesongen

Det ble en het sommer i Orlando og i oktober begynte kurvballsesongen igjen. Magic hadde klarte å sette sammen et veldig spennende lag med en god blanding av nykommere og veteraner. Dette var rookie-sesongen til Dwight Howard som Magic hadde valgt først i det årets NBA Draft. Howard var veldig underholdende å se på med sin størrelse og eksplosive dunker. Etter flere år med skade var Grant Hill i full mundur igjen og var veldig produktiv i angrep. Hill hilste jeg forresten på en dag utenfor Virgin Megastore etter at han hadde shoppet der. De hadde også skaffet Steve Francis som var deres startende point guard - en høytscorende sådan. Ellers hadde de rookie point guard Jameer Nelson, Hedo Turkoglu, Stacey Augmon, Cuttino Mobley, Kelvin Cato og Deshawn Stevenson for å nevne noen.

Dette laget hadde en veldig underholdende spillestil. Det var høyt tempo, mye fast breaks og mange scoringer. De startet sesongen bra, men avsluttet året med 36 seire og 46 tap og klarte ikke å sikre seg billett til sluttspillet da var på 10.plass i øst. Det var både overraskende og skuffende - jeg trodde de ville nå lenger. Forsvaret deres var kanskje ikke bra nok.



Stjerner

Jeg sørget for å komme meg på så mange Magic-kamper som mulig, selv om jeg måtte dra alene noen ganger. Jeg var til og med gærn nok til å få hjelp til å justere timeplanen til jobben rundt hjemmekampene til Orlando. Jeg fikk nok sett de aller fleste stjernespillerne fra ligaen: Kobe Bryant, Allen Iverson, Kevin Garnett, Lebron James, Tracy McGrady, Shaquille O'Neal, Dwyane Wade, Yao Ming, Dikembe Mutombo, Vince Carter, Jason Kidd etc. I tenårene mine var Clifford Robinson min store favorittspiller og jeg var heldig å få se han spille for New Jersey Nets etter at han hadde blitt byttet bort fra Golden State Warriors. I en av kampene jeg var på fikk jeg oppleve Kobe Bryant's brutale dunk over Dwight Howard som du ser på bildet under.

Oppløsning

Orlando Magic kom seg etter hvert til sluttspillet i årene som fulgte. Dwight Howard ble en større og bedre spiller og de kom til finalen i 2009 der de dessverre kom til kort mot Lakers. Nå er det ingen spillere igjen fra det originale 2004-laget og det er nå sånn det er. Ting forandrer seg og man går videre. Jeg ble veldig glad i det laget som spilte da jeg var i Orlando og det er alltid leit når spillere byttes bort eller signerer med andre lag. Man får liksom et forhold til det. I dag er ikke Magic et like bra lag som de var for fem-seks år siden, men jeg håper klubben kan klare å bygge opp et bra lag igjen rundt Victor Oladipo så de kan nå nye høyder.

Om du nylig har fullført videregående skole eller førstegangstjenesten, er rundt 20 år, og er litt over middels hekta på kurvball ville jeg anbefalt å søke en jobb i den norske paviljong i Epcot. Da har du et NBA-lag ikke langt unna du kan dra og se på.

Set Play: Isolasjon for din beste scorer

Her har jeg laget et set play basert på sentre & kutt (layer 1) og baseline drive (layer 6). Det er designet for å gi en god scorer en isolasjon på høyre eller venstre side av banen for å gå 1 mot 1 direkte etter en kurv-kutt. Dette settet sender også en god skytter eller scorer til high post for et mid-range skudd som en plan b hvis forsøket på 1 mot 1 feiler.

Hvordan isolasjonen skapes

Måten vår 1mot1-scorer får isolasjon på er ved at en spiller i 3-poengshjørnet sentrer til nærmeste ving, kutter og poster opp på weak side high post. Det starter som en 5UTE-formasjon og ender som en 4ute1inne-formasjon. Sjekk linken under for diagram.

Set Play: Isolasjon for scorer

Hvem gjør hva
Dette er et planlagt sett der vi er spesifikke med hvem som gjør hva og hvor, men ellers er dette noe som kunne skjedd tilfeldig uten forvarsel ved at hjørnekutteren gjorde et selvstendig valg når han entret Read & React Offense sin valgboks (3-sekundersfeltet + de seks post-spotene).
I utgangspunktet så gir R&R spiller med ball og spiller i valgboksen friheten til å ta selvstendige valg, men noen ganger kan det være en fordel å kjøre et sett for dine beste scorere der du som coach har mer kontroll over hva spillerne gjør.

Regler fra Layer 1: Sentre & Kutt opprettholdes
Selv om dette settet er laget for at en eller to spesifikke spillere skal score så er alle kutter i dette settet ment til å score. Ingen av spillerne kutter bare for å kutte eller for å komme unna veien. Om noen av kutterne er åpne før vår hovedscorer får ballen så sentrer vi til dem. Om pasningene på perimeteren blir nektet av forsvaret i en deny-posisjon over leselinjen så skal spillerne fortsatt read-line-kutte - det er en regel vi ikke skal bryte. Vi skal fortsatt opprettholde den fleksibiliteten ved at vi tar det forsvaret gir oss. Om vi klarer å score før det vi har planlagt så tar vi det som en bonus.
Hvis angrepet repeterer dette settet et par ganger så tror jeg forsvaret vil nekte de pasningene en spot unna, og da kan vi bare svare med en read line scoring.