Planken og Flanken: to driller for sone-angrep

Her får du to 3-spiller-driller for sone-angrep som jeg kaller for Planken og Flanken.

Planken og Flanken er to måter å score på mot soneforsvar som er rimelig identiske og man kan godt kalle dem for brødre. Planken er et annet ord for Neglen - den lille halvsirkelen bak straffelinja, og Flanken er et annet ord for Short Corner eller korthjørnet.

Denne fremgangsmåten kan virkelig sette soneforsvaret ut av sin komfortsone (pun intended).

Du kan dele opp spillerne i flere grupper på tre, få mange repetisjoner per spiller og fokusere på spillerutvikling. I disse drillene får spillerne øvd på hurtige "touch"-pasninger som er viktige for at det skal fungere best mulig.

Nedenfor finner du linkene til drillene.

Planken

Flanken

Forsvar - Den Kinesiske Mur

Da jeg for et par sesonger siden trente G13-laget til Ullern så jeg introduserte jeg til spillerne et forsvarskonsept som jeg kalte for Den Kinesiske Mur.

Litt historie
Den kinesiske mur regnes som jordens største byggverk og ble bygget ferdig under Ming-dynastiet under oppsyn av general Qui Jiguang, fra slutten av 1300-tallet til begynnelsen av 1600-tallet. Muren hadde til hensikt å beskytte Kina mot plyndringer fra mongolske og tyrkiske stammer.

Konseptet
Uansett nivå så er 3-sekundersfeltet (som jeg kaller fila) det området på banen der angrepet statistisk sett har størst treffprosent og der man blir mest feilet ved skuddforsøk med tilhørende straffeskudd.

Så ideen var altså at forsvarsspillerne mer eller mindre formet en mur langs ytterkantene av fila og målet var å holde seg selv innefor fila og stenge ballen ute. Ballen skulle ikke få adgang innenfor muren.

Dette er et forsvarsopplegg som først og fremst er ment for barnenivået. På barnenivået eller tidlig ungdom så treffer de færreste skudd utenfor 3-sekundersfeltet og derfor ville vi tvinge angrepet til å skyte lengst mulig vekk fra kurven.

Den røde boksen er Den Kinesiske Mur som forsvarerne holder seg i og prøver å holde ballen utenfor muren.

Dette er ikke et soneforsvar, men et spiller-mot-spiller forsvar. Dersom en av angriperne (1) flytter seg til den andre siden av banen må x1 justere sin nivå-2-posisjon (forsvar vekk fra ballen)

Problemene med forsvar på perimeteren
Et problem som skjedde når mine spillere på det nivået og den alderen de var i spilte forsvar ute på perimeteren langs 3-poengslinjen økte risikoen for at de ble løpt forbi av ballbehandleren eller spillere uten ballen. Angrepet kom da i overtall og dette skjedde jo for ofte. Dette gjorde at jeg ba spillerne om kun å spille forsvar innenfor 3-poengslinja og så etterhvert kun innenfor fila. Jeg må legge til at dette bør drilles noen ganger, fordi jeg hadde spillere som hadde til vane å spille forsvar langt ute og ble løpt forbi.

Play it safe
Dette er et saggende forsvar av den mer ekstreme sorten og et type forsvar der man legger mest vekt på "play it safe. Når jeg hadde alle forsvarerne inne i fila så hadde forsvarere vekk fra ballen kort vei å gå for å hjelpe til å stoppe ballbehandlere eller driblepenetrering. Det var bare snakk om et steg eller to så var man i god posisjon til å hjelpe. Forsvarerne gikk ikke ut mot angriperne når de var på perimeteren fordi de var uansett ikke en trussel til å score fra den avstanden til kurven. Ingen av dem ville treffe 3-poengskudd. Så vi lot dem heller komme til oss. Prøvde de å trenge igjennom muren vår da skulle de få motstand.

Når i kampen passer det å gjøre dette?
Ved starten av en kamp, hvis stillingen er lik eller man leder kan dette være en god løsning. Ulempen er at dette er et noe passivt forsvar, så hvis man ligger under i kampen så bør forsvaret gå litt lenger ut på angrepet og presse ballbehandlerne mer for å skape turnovers og fast breaks.

Er dette soneforsvar?
Svaret på det er nei. Under et par av våre kamper syntes noen av dommerne at dette så ut som soneforsvar, noe de kommenterte til meg fordi soneforsvar ikke er tillat på barnenivået. Dette er ment å være et spiller-mot-spiller forsvar. Forsvarerne skal følge etter sine tildelte spillere men går ikke utenfor muren.

Hvis du øver inn eller gjennomfører dette konseptet med laget ditt kan du slå to fluer i en smekk:

1. Dere øver på forsvar
2. Barna lærer litt historie, noe norsk skolevesen sikkert blir veldig glade for

Kan du basketens trafikkregler?

I biltrafikken så har vi trafikkregler. Hvorfor? For å holde trafikken koordinert selvfølgelig, ellers hadde det bare blitt kaos. Vi kan ikke gjøre hva vi vil når som helst og hvor som helst. Vi har vikeplikt for biler fra høyre, vi må stoppe for rødt lys og vi kan kjøre på grønt lys. Men du har også friheten til å ta noen egne beslutninger: du kan velge å kjøre til høyre eller venstre i et kryss eller ta en u-sving når det er mulig.

Kjenner du til basketballens trafikkregler?

For at angrep i basketball skal kunne holdes koordinert og organisert så må man følge visse trafikkregler slik at det skal bli til felllesskapets beste og at trafikken flyter fint. Har man visse retningslinjer og regler på plass slipper man kollisjoner og misforståelser. Hvis alle fem spillere hadde friheten til å gjøre hva som helst, hvor som helst og når som helst så ville det blitt mange trafikkuhell

Hva hvis du er i nærheten av kurven og din lagkamerat har ballen og driver mot kurven? Da har du vikeplikt og må flytte deg (tenk post slide).

Her har vi en kar som har fått grønt lys og "kjører" til kurven.

Hva hvis du kutter til kurven og ikke får ballen? Kom deg ut av fila (3-sekundersfeltet) med en gang så andre slipper til. Du ville vel ikke blitt stående midt i et veikryss?

Når har du grønt lys for å drive til kurven? Når det blir et tomrom foran den.

Nå som du kan det er det bare å ta på seg basketballskoene og ta seg tur. Husk forsikring. Tut og kjør!

Film deg selv skyte

Skyting, det er virkelig en kunst. Det må mye god trening og repetisjon til for å bli en god skytter i basketball. Dette emnet kunne man nesten skrevet en bok om med leksikon-størrelse.


Jeg har gjennom årene studert skuddteknikk svært nøye gjennom mine kilder for basketball-litteratur og proff-kamper på TV. Jeg har tatt notater og studert videoer om og om igjen. Stadig vekk gjenoppdager jeg detaljer ved skuddteknikk som jeg har glemt som jeg faktisk studerte for åtte år siden. Jeg har brukt mange timer alene på en bane og øvd på skyting.

Jeg har aldri vært noen storspiller, men jeg tror jeg har vært en brukbar skytter i perioder - noen ganger veldig bra. Jeg har alltid vært meget opptatt av detaljene - hvordan føttene mine skulle plasseres, hvordan hender og armer skal være og hvordan alt skal se ut etter ballen er i været.

Don't mess with the ladies

Da jeg spilte i Vålerenga basketballklubb i 2010-2012 fikk jeg en kveld noen lagkamerater til å filme meg skyte forfra, bakfra og fra siden. Jeg ville se hvordan det så ut når jeg skjøt. Dette gjorde vi mot slutten av en trening idet treningstiden til et av damelagene våre begynte da de varmet opp med layup på den andre kurven. Og bare for å ha sagt det: ikke kødd med treningstida til damene. Vi prøvde å skynde oss å bli ferdig med 10 skudd fra hver vinkel idet noen av damene jagde oss vekk:)

Resultatet ser du under

Hvis du virkelig ønsker å bli bedre på skyting så er det svært verdifullt å få noen til å filme deg. Et kamera kan virkelig fange opp sånne fysiske uvaner og skavanker du ikke en gang selv vet at du gjør. Hvis du ikke tror på treneren din når han gir deg tilbakemelding på skuddet ditt så lyver hvertfall ikke kameraet.

Skuddet mitt ser ikke ut

På den tiden dette ble filmet syntes jeg og trodde jeg at jeg var en god skytter. I disse videoene er skuddteknikken stort sett ok og jeg treffer de fleste av skuddene mine. Men jeg innrømmer at dette er ikke et pent syn og ting er ikke perfekte. Jeg ser at skuddet mitt ser stivt og anstrengt ut, at min kropp, mine hender og armer skjener mot venstre når jeg hopper. Dette er åpenbart grunnen til at de fleste av mine bomskudd har gått til venstre for kurven.

I det minste ser det ut som om jeg har god balanse og holder ballen stort sett riktig - jeg skulle bare startet med underarmene vannrett for å opprettholde de riktige vinklene for skyting. Jeg hopper ikke så høyt her og kunne gjerne hoppet høyere, men tanken bak det er å la ballen fly idet føttene forlater bakken for å "ri kraftbølgen" som starter fra føttene og går opp gjennom kroppen og til slutt til henda og ballen.

"Game shots at game spots at game speed"

Det skal sies at dette er et stasjonært treningsskudd jeg gjør her og det har kanskje stort sett vært den type skudd jeg har gjort når jeg har vært på banen og øvd. Det er ikke nok. Jeg innser at jeg i min tidligere tid som ung spiller ikke brukte nok tid på øve på kamprealistiske skudd i kamphastighet i ordentlige "shooting workouts". Vanligvis hadde jeg heller ingen til å ta returer for meg og sentre ballen tilbake til meg, og det gjorde meg sprø å måtte løpe overalt for å hente ballen - så sørg for at du har en returtager.

Hvordan det er best å skyte ballen kan diskuteres. Fins det et fasitsvar eller er det snakk om hva som passer best for hver enkelt? Det er flere måter å skyte på, men hvilken metode sikrer deg flest treff? Det får bli et tema for en annen dag.

I mellomtiden får du bare ta fram kameraet og snurre film.

Triangle Offense: en ny variant

Opprinnelig ble ideene bak Triangle Offense skapt av Hall of Fame-treneren Sam Barry fra University of Southern California. Tex Winter var en av Barry's spillere på 40-tallet og ble den store guruen for Triangle Offense da han var assistenttrener for Phil Jackson for Chicago Bulls på 90-tallet og L.A. Lakers på begynnelsen av 00-tallet. Med en kombinasjon av dette angrepssystemet og spillere som Jordan, Pippen, Shaq og Kobe Bryant vant Bulls og Lakers hendholdsvis 6 og 3 NBA-titler.

Tex Winter og Phil Jackson

HVORDAN FUNGERER DET?

 For å summere det opp veldig kort så skal spillerne plassere seg på banen slik at de former triangler og dette gir god spacing på banen. Dessuten er dette et angrep som drar nytte av å få ballen til en dominerende center i posten eller til en scorer i en isoleringssituasjon - tenk Shaq eller Michael Jordan. Se videoen nedenfor.

EN VARIANT AV TRIANGLE OFFENSE

Jeg vil her presentere en variant av Triangle Offense basert på Read & React Offense. Noe av det mest interessante med R&R er måten dette systemet kan imitere mange kjente angrepssystem, som f.eks Dribble Drive offense eller UCLA high-post offense. Forskjellen mellom R&R og de andre angrepssystemene er at R&R er et operativsystem for angrep som du selv kan lage din egen vri på basert på personell.

Jeg vil gå inn i dybden på fem av de typiske situasjonene fra Triangle Offense og vise flere forslag til forbedringer av det. Vanligvis i R&R så er spiller med ball og spiller i Valgboksen beslutningstakere mens de andre spillerne uten ballen er reaktører (lese ballbehandlers valg og regere riktig) - men for denne R&R-varianten så vektlegges det mer at kuttere må fylle det 3-poengshjørnet som gjør at trianglene formes og fylle de spotene som gjør at enkelte spillere får isolasjon til å gå 1 mot 1. Denne varianten er en kombinasjon av Layer 1: Pass & Cut, Layer 2: Post Pass & Cut, Layer 4: Circle Movement, Layer 5: Basic Post Slides, Layer 9: Post Screens og Layer 10: Back Screens.

FEM R&R/TRIANGLE ACTIONS

1. Pasning til vingen

2. Ballscreen i hjørnet

3. Isolering av posten

4. Pinch post - isolering for scorer

5. Read Line - Back door

ET LAG OM GANGEN 

Det originale Triangle Offense har rykte på seg for å være litt komplisert for spillere å gjennomføre, og dersom du ønsker å forenkle det kan du innføre denne R&R/Triangle-varianten ett read & react-lag om gangen - "one layer at a time" altså. Du kan starte med Layer 1 i f.eks en 4ute-1inne-formasjon først før du i tur og orden legger til de lagene av systemet du vil. Du kan i grunn bruke nesten hvilke som helst R&R-lag du vil og nesten hvilken som helst formasjon: 5 UTE, 4 UTE 1 INNE eller 3 UTE 2 INNE. Om laget starter i 5 UTE skal det ikke mer til for å skape en triangel at en spiller sentrer, kutter og poster opp på ballsiden.

På tide å pensjonere V-kutten?

Sony Walkman var på 80-tallet en populær liten boks man kunne bruke til å spille av lydkassetter for å høre på musikk med hodetelefoner. Nå er det ingen som bruker det lenger, det har gått av moten. Den gjorde sin nytte en gang i tida, men utviklingen har gått videre og vi bruker nå nyere og bedre alternativer som mp3-spiller eller smarttelefoner.

Hva har dette med basketball å gjøre?

I basketballens verden så er fortsatt enkelte "gammeldagse" konsepter fortsatt i bruk selvom nyere og bedre alternativer eksisterer. Ja, de fungerer nok for sitt formål - men hvor verdifullt er egentlig det formålet?

Enkelte basketball-driller kan beskrives som hellige zombie-kuer. De har blitt overlevert fra generasjon til generasjon. Trenere bruker de samme drillene som deres trenere i sin tid brukte. 3-Man Weave er en av dem. Den er helt grei for koordinasjon og kondisjon, men hvor kamprealistisk er det egentlig? Hvor villig er du til å gi slipp på de gode gamle favoritt-drillene dine?

V-kutten
Dette bringer meg altså til den gode gamle v-kutten som presentert på bildet under. Hvor relevent er den egentlig idag? Har den noen nytteverdi lenger? hva med L-kutten for å bli åpen på toppen?

L-kutt

Hva er disse typene kutter gode for?

De er metoder for å frigjøre seg fra sin forsvarer for å bli åpen for en pasning når man er én pasning unna. Det er med andre ord en metode du kan bruke for å få ballen på perimeteren - altså bak 3-poengslinja vanligvis. Jeg skal ikke nekte for at for nettopp det formålet så er v-kutten en kurant løsning. Hvis du som spiller vil ha ballen bak 3-poengslinja for å gå 1 mot 1 eller skyte en 3-poenger så v-kutt i vei.

Slik ser det ut etter at 2 har V-kuttet for å få ballen på perimeteren.

Så hva er problemet med V-kutten?

Ok, så vi har v-kuttet og vi har klart å få ballen bak 3-poengslinjen - hurra! Burde vi ikke være glade? Vel, det er nettopp det som er greia. V-kutten er bare en bevegelse for å få ballen bak 3-poengslinjen. Det er ikke en bevegelse som i seg selv skaper en umiddelbar scoringsmulighet, og du har fortsatt forsvaret foran deg. Det er her v-kutten mister sin verdi.

Hva hvis du blir nektet, eller "denied"? 

Her overspiller x1 og nekter 1 pasningen i deny-posisjon. Det er her tradisjonell lærdom sier at du skal gjøre en v-kutt for å bli åpen bak 3-poengslinjen.

Mange spillere, til og med i NBA, spiller baklengs og prøver å få ballen nærmere midtbanestreken hvis de blir overspilt. Dette er en tidstyv i angrepet og helt meningsløst. Kurven er den andre veien. Men hvis proffene gjør det så er det riktig å gjøre det?

Gjør du en v-kutt eller spiller baklengs for å bli åpen slik at du har forsvaret foran deg betyr det at du og ditt lag velger gå største motstands vei for å få ballen i kurven. Hva er det egentlig som til syvende og sist er målet i angrep? Jo, det er å få ballen i kørja.

Om dere spiller 5 mot 5 la meg stille dette spørsmålet: dere vil vel egentlig ikke spille 5 mot 5? Dere vil vel egentlig spille 5 mot 4? Eller hva med 4 mot 3, 3 mot 2 og 2 mot 1.

Å være i overtall i angrep er jeg sikker på de fleste vil takke ja til. Dere vil ikke ha alle forsvarsspillerne foran dere. Å prøve å score 1 mot 1 eller 1 mot 5 er vanskelig. Noen klarer det ja, men det er ikke lett. 

Path of least resistance

Jeg vil heller score ved å gå minste motstands vei. Det er her det å være i overtall i angrep kommer inn. 

Vil du gå største motstands vei eller minste motstands vei? 

Vil du ha forsvaret foran deg eller vil du ha forsvaret bak deg? Hva er best?

Selvfølgelig er det mulig å komme seg forbi en forsvarer 1 mot 1 og få han bak seg, men det er ikke bare bare. Du skal være rask og gjerne kunne noen bra dribble-moves - men da har du også nærmeste hjelpeforsvar å tenke på.

Så hvordan kan du klare å komme i overtall i halvbaneangrepet 5 mot 5? Finnes det noen bedre alternativer enn V-kutt og L-kutt? Hvis ikke vi bruker de kuttene hvordan skal vi ellers få ballen dit vi vil? 

Jeg har ikke lært bort V-kutt til mine spillere på mange år og jeg synes den er høyt overvurdert. Kanskje det er kontroversielt og kanskje noen synes jeg er gal som ikke bruker det, men Rear Cut, Read Line Cut og Dribble At er meget gode alternativer for å score og komme i overtall. De er ikke nye konsepter, men relativt unge konsepter fortsatt. Jeg synes de er mye bedre alternativer eller erstatninger for v-kutten.

Rear Cut/Back Door Cut/Read Line Cut. 1 leser at x1 er over leselinjen og må kutte.

1 fyller tom spot på toppen, forsvar over leselinjen, 1 må kutte. Dette er vanskelig for forsvaret.

Dribble At/Dribble Mot. 3 ser kanskje ikke at han blir overspilt, glemmer å kutte eller reagerer sent. 2 kan fremskynde kutten ved å drible mot 3 for å sende han til kurven. Eller hvis vi vil ha ballen på toppen kan 2 bare drible dit, 3 kommer jo til å flytte på seg.

Når det gjelder Read Line Cut så skal jeg ikke si så mye om det i dette innlegget, men jeg refererer heller til et gammelt innlegg der jeg går mer i dybden om det: READ LINE

Felles for disse tre handlingene er at de skaper overtallssituasjoner, bevarer en god bevegelsesflyt i angrepet og reduserer defensivt press på perimeteren. Dette gjør det mer utfordrende for forsvaret. I motsetning til tradisjonelle angrep så har ikke spilleren uten ball på perimeteren i disse situasjonene flere valg eller "options", han må kutte. Å måtte gjøre den éne tingen er enkelt, du slipper å tenke -bare reagere. Er det enkelt blir spillerne mer besluttsomme og aggressive. En ting du garantert vil se ofte når forsvaret overspiller er at det er stor plass bak forsvareren for å få backdoor-pasningen.

Det bør være et mål å trekke forsvaret så langt vekk fra kurven som mulig. Det er en annen grunn til disse kuttene og grunnen til at det er lurt å fylle toppen og vingene med ekstra god avstand til 3-poengslinjen.

Er ikke kutterne åpne så er det Valgboksen som gjelder når de entrer 3-sekundersfeltet: de kan ta selvstendige avgjørelser uten forvarsel som poste opp hvor som helst, backscreene hvem som helst, sette/bruke en pin screen etc. Det er spillerne uten ballen som er ansvarlige for å holde angrepet koordinert ved å lese spiller med ball og/eller forsvaret og reagere riktig.

Hva hvis vi virkelig MÅ ha ballen bak 3-poengslinja?

Det finnes selvfølgelig gode løsninger for dette, og det trenger ikke være V-kutt. Laget trenger kanskje å få ballen bak treern til et spesifikt punkt på banen eller til en spesfikk spiller. 

Hva med dribblepenetrering?

Fra driblepenetrering og medfølgende pasning (drive + kick) får du fra spillerne uten ballen Circle Movement/Sirkelbevegelse. Hva med Basic Post Slides og Advanced Post Slides? Du har rotasjonene ved baseline drive: corner comeback/corner drift, 45 grader, 90 grader og sikring/safety valve. Alle disse rotasjonene sender spillere uten ballen i gode posisjoner for pasning og scoringsmuligheter både bak treern og i posten. Dette ligner på Dribble Drive Automatics, men prinsippene og reglene er enklere og tydeligere.

Eller hva med å bruke post screens, back screens og pin screens for å få ballen dit du vil?

Det er mange muligheter.

Et annet poeng jeg har påpekt før er at man bør være litt fleksibel i angrep. Er du åpen bak treern så får du ballen, hvis ikke så kutter du og får ballen nærmere kurven. Din lagkamerat vil kunne ta over plassen din for så å eventuelt skape en ny overtallssituasjon hvis forsvaret våger å overspille. Blir forsvaret brent på dette et par ganger så vil de nok holde seg innenfor 3-poengslinja og spille litt safe - da blir det lettere å få ballen bak treern.

Så for å runde av:

Takk til deg kjære V-kutt for mange års tro tjeneste. Håper du får en god pensjonist-tilværelse.

Hvem går på retur?

Da jeg i tidligere år var trener for gutter i aldersgruppen 10-14 år så stod jeg ofte foran en utfordring som sikkert mange trenere opplever.

Ballen er jo som en magnet på den unge og uerfarne spiller, og hvor enn den er så flokker barna seg rundt den. Det jeg tenker på skjer som regel i kampsituasjon eller under spilling på trening. Enten spillerne er i angrep eller forsvar så skjer det at når én spiller skyter så skjer det i de verste tilfellene at alle spillerne - både de i forsvar og angrep - flokker seg foran kurven for en retur eller nytt skuddforsøk. Mens dette skjer så står vi trenere på sidelinja og river oss i håret :)

Så for noen år siden var jeg på utkikk etter en løsning på dette. Hvem i angrep var det som kunne gå etter offensiv retur og hvem burde være tilbake i forsvar som en sikring mot fast break fra motstanderlaget? Hvem kunne gå etter defensiv retur og hvem skulle være lenger vekk fra kurven for å få til en outlet-pasning og fastbreak?

Jeg forhørte meg med noen av mine coaching-venner for råd og etter en stund med grubling så kom jeg endelig frem til en bra løsning på det.

GRØNN OG RØD SONE

Angrep

Forsvar

Løsningen jeg kom frem til var å dele hele banen i to soner, en grønn og en rød. Det er straffelinjen forlenget som skiller disse to sonene.

Hvis du er i den grønne sonen når et skudd eller lay-up blir tatt så har du grønt lys for å gå etter offensiv eller defensiv retur.

Er du i den røde sonen når skuddet blir tatt holder du deg i den røde sonen for å avverge fast breaks eller være et mål for outletpasninger for å starte fast breaks. Pilene i diagrammet viser hvilken retning du skal.

Jeg vet ikke om denne inndelingen mellom disse to sidene av straffelinjen forlenget allerede er vanlig praksis blant trenere, men denne visuelle forklaringen kan hjelpe spillerne å forstå det litt bedre. Hvis du ikke vet hvor du skal så kan det være lurt å ha et kart.

Hva passer best for deg?
Dette er bare noen generelle regler for hvem som kan gå for retur og hvem som ikke kan. Jeg liker at det skal være litt balanse. Jeg er vanligvis ikke komfortabel med at alle flyr etter offensiv retur, for da risikerer vi å gi opp fastbreak-poeng. Jeg vil normalt heller ikke at alle går etter defensiv retur fordi jeg vil ha fastbreak-poeng hvis mulig og hvis spillerne er istand til å gjennomføre fast breaks. I mange tilfeller er gode skyttere åpne bak treern når noen tar en offensiv retur, eller så må vi bare få ballen ut bak treern igjen for å gjenopprette litt orden i angrepet.

Kampsituasjoner kan variere og kanskje ditt lag må prioritere litt annerledes avhengig av hva som skjer i kampen. Kanskje alle dine spillere er nødt til å prioritere defensiv retur istedet for fast breaks for å beholde ledelsen og hale uten tiden. Eller for at dere skal vinne i siste øyeblikk så må alle gå etter offensiv retur for en ekstra scoringsmulighet.