onsdag 2. mars 2016
Blogging er som å spille basketball
Blogging er litt som å spille basketball.
Når man først begynner med det så kan man ikke så mye emnet, men så prøver man å lære så mye man kan og prøver stadig å bli bedre. Du prøver å lære fra de beste spillerne og coachene og tar imot alle velmente råd du kan.
Etterhvert kommer man godt i gang og begynner å spille kamper. Det er tida for å vise hva du kan.
Noen ganger er blogginnleggene svisjer og fulltreffere, andre ganger blir det fullstendig air ball.
Enkelte ganger tar man horrible avgjørelser ute på banen, kanskje en feilpasning, som irriterer dine lagkamerater og som får den gamle gråhårede traveren av en coach du har til å riste oppgitt på hodet.
Du begynner å erte på deg dommeren og før du vet ordet av det så får du en teknisk feil.
Plutselig av en eller annen merkelig grunn ligger det en bikube på banen og tilfeldigvis en pinne rett ved siden av. Du faller for fristelsen og velger å pirke borti bikuben med pinnen. Er det så lurt da? What the heck, man trenger litt spenning. Noen av biene har ikke noe imot det, men andre blir litt forbanna og lurer på hva i huleste er det du driver med for noe tull.
Så står du igjen med flere bistikk og tenker: det var ålreit å poke den kuben, men kanskje jeg behandler den mer varsomt i fremtiden og med litt mer varme og omtanke.
PS! Sjekk ut min facebook-side Coach Alm
lørdag 20. februar 2016
Kan ikke spille kamp - skal på hytta
"Jeg kan ikke stille til kamp fordi jeg skal på fjellet på hyttetur"
"Jeg kan ikke spille kamp/komme på trening, jeg skal på bursdag"
Høres dette kjent ut?
Jeg forstår at hyttetur og bursdager kan være stas og er en trivelig opplevelse. Jeg liker det svært god selv og skal selvfølgelig ikke dømme noen for dette.
Men under det til tider utfordrende arbeidet som er i å samle basketballspillere til kamper i helgene som ikke stiller av disse grunnene kan man bli litt oppgitt.
På grunn av bursdag/hytte/fjell hender det at man blir få til kamp eller mangler viktige spillere som kunne vært avgjørende for seier, og dette kan være frustrerende. Er dette typisk norsk?
Jeg mener hvis man først skal være en del av et basketball-lag enten som spiller eller trener bør man i størst mulig grad binde seg til laget og forplikte seg til det. Gjør ditt ytterste for å være en så god spiller som du er i stand til og vær til stede mest mulig. Les og studér sporten, gjør litt ekstra skills-arbeid, se instruksjonsvideoer etc.
Det er frivillig å spille basketball, hvis du heller vil gjøre noe annet så føl deg fri til å gjøre det. Skal du derimot være med på et lag så gå "all in". Alle spillere og trenere ønsker suksess og seier (håper jeg da) og da kommer man ikke langt med en halvhjertet innsats og forpliktelse.
Kan du få i både pose og sekk?
Det er ikke kamper hver eneste uke og det gjelder vel for det fleste. Hva med ta hytteturene da?
Ok, nok om det. På tide å ta fram brus, potetgull og yatzy!
PS! Sjekk ut og lik min Facebook-side: Coach Alm
onsdag 3. februar 2016
Analyse av Timberwolves vs Cavaliers del 2
Da går vi løs på del 2 av analaysen av angrepsspillet i kampen mellom Timberwolves og Cavaliers fra 8.januar sist måned. Vi skal se på hvor mange scoringsmuligheter lagene går glipp av når de ikke gjør layer 1-kuttene fra read & react offense.
Give & Go og Backdoor eksisterte før R&R kom, men de er de mest undervurderte og underbrukte offensive handlingene i basketball. Tradisjonelt ses nok disse kuttene på som prinsipper der spillerne gjør det på frivillig basis. Disse kuttene brukes i NBA, men spillerne er inkonskevente med bruken av de og lagenes angrepssystemer og plays ser ofte ute til å hindre dem i å ta hva forsvaret gir dem.
Ok, vi setter igang med første videoklipp.
Klipp 1: Ricky Rubio Pass & Stand Still
Klipp 2: Rubio no backdoor
Klipp 3: James mister en alley-oop
Klipp 4: Cavs innkast
Klipp 5: JR Smith bare MÅ ha ballen bak treern
Klipp 6: Rubio sentre & diagonal kutt
Klipp 7: Irving mister offensiv retur
Klipp 8: Wolves pass & screen away
Klipp 9: J.R. Smith vil gå 1 mot 1
Klipp 10: Pass & Cut + Pick & Roll
Klipp 11: JR Smith synder igjen
Klipp 12: Timofey Mozgov post slide
Yes! Her snakker vi. Richard Jefferson driver baseline (kommer ikke helt frem) og Mozgov reagerer med en post slide til high post og treffer et flott hoppskudd. Enkelt men effektivt.
Klipp 13: Dellavedova pass & cut full court
Vi sparer det beste til slutt, jeg bare elsker dette klippet. Her får Dellavedova innkastet og fører ballen opp og sentrer tidlig til Lebron James. Han tar løpefart til kurven, hans forsvarer LaVine slapper av når James har ballen, og plutselig har Dellavedova fått ballen tilbake og scorer en enkel layup med 18 sekunder igjen på skuddklokka. Dette er en herlig helbane-kutt som legger press på kurven og der hensikten til Dellavedovas bevegelse er å få ballen tilbake for å score. Enkelt men effektivt. Dette er 1 mot 1 uten ballen.
Konklusjon og sammendrag
Det er mulig jeg litt i overkant opptatt av disse kuttene, men de er grunnmuren i lagangrep. Ved siden av dribling mot kurven nord-sør er øst-vest-pasningen en av de to hyppigste avgjørelsene med ballen. Når du ser alle disse klippene og bildene ser du hvor mange scoringsmuligheter NBA-spillerne går glipp av. I angrep vil du angripe tomrommene på banen, ta det forsvaret gir deg og skape 5-mot-4-situasjoner med sentre & kutt og read-line-kutt/backdoor.
I tradisjonell basketball bruker man veldig mye tid på 1 mot 1 og ball screens og for lite tid på fornuftig bevegelse uten ballen. Jeg erkjenner at ball screens kan være effektivt, men samtidig mener jeg det er høyt overvurdert og overbrukt. Det bringer to forsvarere på ballen og en midlertidig mangel på spacing. 1 mot 1 med ball er en del av spillet, men er en vanskelig måte å score på som krever mer ferdigheter enn 1 mot 1 uten ballen.
Det er ingen "cop-out" å ta minste motstands vei for å score. Det handler om å spille smart. Å tvinge til seg det man vil ha fungerer dårlig, forsinker angrepet og kompliserer ting. Disse R&R-kuttene vil spare deg for så mye tid og trøbbel i angrep. Kuttene er kanskje ikke alltid åpne, men den obligatoriske kutten er veien til Decision Box for en plan b for en selvstendig avgjørelse som kan skape nye scoringsmuligheter for laget og gi ballbehandler plass til å drive.
BONUS-KLIPP
Som en liten bonus får du se i videoen under at JR Smith muligens er på bedringens vei. Pasningen fra Smith skaper en close-out på Kevin Love som gir Smith plass til å få ballen tilbake på en kurvkutt. Tenk at noe så enkelt får en replay og en begeistret kommentator sier "that's how you play the game, don't worry about who gets the points - just make it happen".
lørdag 30. januar 2016
En analyse av Timberwolves vs Cavaliers del 1
Fredag 8.januar i år fikk Minnesota Timberwolves besøk av Cleveland Cavaliers. Jeg har som mange nordmenn slekt i Minneapolis hvor T-Wolves spiller kampene sine og heier vel litt på dem, men Cavs slo dem desverre godt til stillingen 125-99. Minnesota har et spennende ungt lag og jeg håper ledelsen vil holde spillergruppen de har samlet - jeg tror de har en lys fremtid foran seg med Ricky Rubio, Andrew Wiggins og Karl-Anthony Towns. Hyggelig å se at Kevin Garnett er tilbake for laget som draftet han ihvertfall for en liten stund før han legger opp.
Vi er midtveis inn i 15-16-sesongen i NBA. Per idag ser det ikke ut som om noen av NBA-lagene bruker Read & React Offense, men det laget som jeg har sett har vært nærmest dette systemet er Orlando Magic. Da jeg var i Chicago i november og så kamp mellom Bulls og Magic så jeg mye interessant fra Magic i angrep. Et par uker senere i sesongen så jeg også mye bra i kampen mellom Magic og Wizards. De utførte mye bra pass & cut, draft drives, read line cut og circle movement ved driblepenetrering. Jeg har sett på mange Warriors-kamper denne sesongen og de gjør ofte de R&R-kuttene, kanskje ikke så regelmessig men dog.
Hver gang jeg ser en NBA-kamp så må jeg pause kampen, spole tilbake, notere meg omgang og spillerminutt når jeg ser noe som ligner R&R. Det jeg vil se spesielt på i denne kampen er hva spillerne hos Timberwolves og Cavaliers gjør uten ballen i angrep: hva de gjør bra og spesielt hva de synder på.
Klipp 1: Zach LaVine
Først tar vi en titt på Zach LaVine som spiller for T-Wolves. Dette er en av klientene til skillstrener Drew Hanlen som jeg fikk hilse på på Clinic i Belgia i april ifjor. Her to scoringsmuligheter som han mister fordi han ikke readline-kutter.
| Innkast: LaVine blir overspilt av Dellavedova. |
| Her gjør LaVine noe merkelig. Han går mot ballbehandleren for å få ballen, men Wiggins vil beholde den. |
Klipp 2: Cavs - pass & go away
Klipp 3: Wiggins tar ikke hva forsvaret gir
Klipp 4: Cavs gjør det på den kompliserte måten
![]() |
| Her prøver James å få ballen nesten ved midtbanestreken. |
Vil disse R&R-kuttene alltid skape scoringsmuligheter? Nei, selvfølgelig ikke - ingenting virker hver eneste gang i basketball. Derimot så vil de i det minste sette opp muligheten for flere andre fordeler.
Følg med for del 2 der jeg vil vise noen klipp der lagene faktisk gjør noe bra.
søndag 10. januar 2016
Norsk basketball's språkråd
Her følger noen mer eller mindre tapre (eller håpløse?) forsøk på oversette de vanligste amerikanske uttrykkene fra basketball i ingen spesiell rekkefølge.
Air ball = luftball
Time-out = tid ut
Backcourt violation = bakbanebrudd
Fast break = kontring (rask pause?)
Pick & Roll = plukk og rull
Front court = frontbanen
Backcourt = bakbanen
Baseline = baselinje
Top of the key = toppen av nøkkelen
point guard = poengvakt/punkt-vakt
shooting guard = skytevakt
small forward = liten framover (?)
power forward = kraft framover (?)
center = senter
Tja, jeg veit ikke jeg. Kanskje det er bedre på engelsk?
søndag 27. desember 2015
Enda et stopp i spillet?
Det er ekstremt hyppige stopp i spillet i basketballkamper. Det er en uendelig mengde regler som bryter kontinuiteten i spillet. Dette er selvfølgelig ikke noe nytt. Jeg har sett på basketballkamper på TV og som tilskuer siden 1993. Jeg var ikke veldig bevisst på dette før, men av en eller annen grunn har jeg tenkt litt ekstra på dette i det siste. Blir vi basketball-fans så vant til dette at at vi blir blinde for det? Kanskje outsidere for sporten ser dette lettere enn andre.
På sitt beste kan basketball være en ganske fartsfylt, spennende og akrobatisk sport. På sitt verste er kampene dørgende kjedelige og langdryge. Det kan være utrolig mye dødtid som brukes på å prepare og sette opp spillet. NBA er nok verstingen her, men internasjonal basketball (FIBA) er vel litt bedre.
Regeltyranniet
Basketball kan til tider virke som byråkratiet fra helvete. Det er "tusenvis" av regler som stopper flyten i spillet.
- straffeskudd
- skritt-feil
- føring
- dobbelt-stuss
- offensive 3-sekunder
- defensive 3-sekunder (NBA)
- 8-sekunders-brudd
- time outs
- backcourt-brudd
- official timeouts (TV-reklame for NBA)
- innbytte
- 24-sekunders klokke
Se på andre sporter
Jeg skal prøve å ikke spore av her, men innimellom lurer jeg på hvorfor ikke basketball er mer populært i Norge. Jeg forstår at kultur og tradisjon har noe å si. Som Pål Berg nevnte i et av sine nylige blogg-innlegg så er nordmenn mest interessert i idretter de selv er gode i - idretter der vi har suksess i internasjonale konkurranser. Men kan basketballs natur, med sine mange avbrudd også ha noe å si?
Fotball og håndball er mer populært i Norge enn basketball. De ballsportene har mye bedre kontinuitet i spillet og langt færre avbrudd. Jeg tror dette er fordeler disse idrettene har over basketball.
Det er sikkert flere begrunnelser for de ulike basketball-reglene og avbruddene som jeg ikke har tenkt på. Jeg har svært liten dommererfaring, så hvis det er noen kan gjøre meg litt klokere så vær så god.
Hva mener du? Er det på tide å oppgradere basketballsporten og slanke regelboka litt?
torsdag 3. desember 2015
Hva er fasiten?
Hva er den beste måten å spille basketball på?
"Det fins ingen fasit!" - "Det fins ikke noe rett eller galt svar!"
Dette er ofte brukte utsagn i basketballmiljøet idag. Stemmer dette? Jeg kjenner at jeg vil utforske og utfordre dette utsagnet litt. Jeg er delvis enig i det og delvis uenig i det. Jeg mener svaret kan være både ja og nei.
La oss stille noen andre - kanskje bedre - spørsmål:
- Hvilken metode gir meg flest fordeler?
- Hvilken metode gir meg færrest ulemper?
- Hvilken metode vil statistisk sett over det lange løp gi meg størst sjanse til å lykkes?
- Fins det et vitenskapelig bevis for at et alternativ er bedre enn et annet?
La oss se litt nærmere på skyting, angrep og forsvar...
Skyting
Hva er den beste måten å skyte på?
Det fins mange måter å skyte på, og man kan si at spillere bør skyte på den måten de er mest komfortable med og gjøre hva som funker best for dem. Stephen Curry, Ray Allen, Reggie Miller og Larry Bird er eksempler på meget gode skyttere. Dette er spillere med vidt forskjellige måter å skyte på, og da snakker vi om små detaljer som hva de eksakt gjør med føtter, hender og armer. Likevel er det noen fellesnevnere hvis vi snakker teknikk: balanse, godt grep på ballen, fokus på kurven og rytme.
La oss si du er en spiller som er en relativt bra skytter. Du har en metode som du liker når du skyter. Hva hvis du gjorde noen justeringer som gav deg sjansjen til å treffe enda flere skudd? Se på det fra et vitenskapelig standpunkt: hva jeg gjør med mine hender, armer, bein etc. gir meg beviselig størst sjans til å treffe kurven? Fins det gode grunner og argumenter? Vil statistikker og video være bevis nok?
Angrep
Hva er den beste måten å spille lagangrep på?
Her fins det drøssevis av løsninger. Skal dere spille angrep som Golden State Warriors eller San Antonio Spurs?
Hva med Motion Offense eller Triangle? Det fins nok mange varianter av det.
Hva med Read & React Offense? Det fins nok heller ingen fasit på hva som er den beste måten å kjøre det på.
Når det gjelder valg av angrep eller avgjørelser i angrep så har laget viktige variabler å ta hensyn til:
- Lagets styrker og svakheter
- Hvordan forsvaret spiller
- Alder og ferdighetsnivå
- Eventuelt trenerens filosofi
- Kampsituasjoner
På den andre siden fins det flere universelle pilarer, viktige ingredienser og kjennetegn på godt angrepsspill - og fasiten er:
- ballbevegelse
- spillerbevegelse
- spacing
- screens
- inside-trussel
- outside-trussel
- mange scoringsmuligheter
- besluttsomhet og aggressivitet
- fleksibilitet - mulighet og evne til å ta hva forsvaret gir
- lese forsvar og ballbehandler og reagere på en fordelaktig måte
- regler for å koordinere alle fem spillere
- frihet (til en viss grad) for spillere til å ta egne beslutninger på banen
- uforutsigbarhet
- impuls og improvisasjon
- Kontinuitet
Denne listen kunne sikkert vært enda lenger. Jeg kunne også nevnt spillere med gode individuelle ferdigheter, at godt forsvar skaper angrep og gode avgjørelser med og uten ball skaper godt angrep.
Men når man ser på systemene som fins der ute - hvilke av de oppfyller alle ingrediensene for godt angrep i størst mulig grad? Hvilken fremgangsmåte vil gi laget flest scoringsmuligheter? Hvilken metode har de beste egenskapene og vil gi laget størst sjanse til å vinne?
Noen løsninger må jo være bedre enn andre.
Hvis jeg bare sier at det ikke fins et fasitsvar så spiller det vel ingen rolle hvilket opplegg jeg bruker?
Forsvar
Hva er den beste måten for ditt lag å spille forsvar på? Sone? Helbanepress? Spiller mot spiller? Box and 1?
Her det mye som kommer an på. Spillernes fysiske ferdigheter og kondisjonsnivå vil ha noe å si. Hvor tett kan forsvarer på ballen være og fremdeles være effektiv? Hva vil man nekte angrepet å gjøre?
Deny eller gap-posisjon?
I forsvar er det likevel også noen fellestrekk og universelle ingredienser på godt forsvarsspill:
- Ballen holdes vekk fra midtre tredjedel av banen og presses mot siden
- Pasningsvinklene er færre og vanskeligere og sidelinjene fungerer som ekstra forsvarere
- Tett ballforsvar
- Utblokkering og returtaging
- Kommunikasjon
- Koordinasjon - laget beveger seg som en enhet
Så er igjen spørsmålet: hvilke handlinger eller metoder gir størst sjanse for stoppe angrepet?
Svaret finner du i fasiten
Abonner på:
Innlegg (Atom)

































